Klagesang over sosiale medier

Jada, jeg vet det. Alle har skrevet dette før, alle har laget sine lister over de ti mest irriterende tingene folk gjør på sosiale medier. Det er gammelt nytt. Men jeg kan ikke la være; det er så mange ting folk driver med som irriterer meg noe aldeles sinnsvakt. Og det er liksom ikke bare en eller to av Facebook-vennene dine heller; det er alle du kjenner. Alle som har en konto begår fra tid til annen disse dødssyndene. Greit nok, folk kan gjøre noe tåpelig av og til – men disse folka? De gjør disse tåpelige tingene om igjen, og om igjen, og om igjen til du ender opp med å skrike til skjermen i ren frustrasjon for så å føle deg som en klassisk crazy cat lady. Og ingen ser ut til å bry seg med å fortelle dem at det må ta slutt. Det er derfor jeg får fullstendig noia av…

1. Folk som inviterer andre til spill
Jeg vet ikke om det er disse folka som selv trykker på Invite-knappen eller om det er spillet som automatisk spammer alle på vennelista deres; jeg håper for deres skyld at det er snakk om automatisk spam. For hvis jeg fikk tak i solid bevis på at det mennesket man møtte en gang på et jobbseminar, og som man kun husker fordi han eller hun la en til på Facebook og man synes det var ganske snodig tatt i betraktning at man aldri kommer til å møtes igjen, er det samme mennesket som bevisst sender en invitasjoner til alskens spill? Da ville jeg ikke hatt noe annet valg enn å finne det mennesket, bryte meg inn i huset deres, og tvangsfore dem alle sidene i Aschehougs konversasjonsleksikon av 1954 side for side. Jeg vet ikke hva som er verst; gårder som skal drives eller byer som skal styres eller grønnsaker som skal dyrkes. Hadde spillene enda hatt snev av interesse for dem som ble invitert! Hadde jeg blitt invitert til quiz eller stavespill eller litteraturgrupper eller hva som helst som lignet, hadde jeg ikke reagert. Jeg hadde til og med blitt med på et par. Men hva i grønnsvarte er det som får noen til å tro at digitalt dyrehold med fordel kan spres til Gud og hvermannsen? Og det er heller ikke snakk om en sporadisk invitasjon eller to; hå nei! Her skal det inviteres ukentlig, gjerne daglig om det overhodet er mulig! Vil du bli med å knuse godteri? Neivel, i morgen da? Ok, hva med å avle opp griser i en by omringet av togskinner? Hæ? Hæ? Du sier nei, sier du? Whatever, jeg bare inviterer deg igjen i morgen! Ha ha, du kommer aldri til å slippe unna!

Just sayin`, jeg sletter deg fra vennelista med mindre samvittighetskvaler enn jeg får av å spise bladspinat.

2. Folk som legger ut all maten sin på Facebook
Jada, hvis man er på en sykt fancy restaurant er det fristende å legge ut et skrytebilde. Likeså hvis man har laget noe man er spesielt stolt av, eller hvis man har en matbasert hobby. Greit nok, jeg forstår det. Jeg har også lagt ut et og annet matbilde, det gjør vi vel alle fra tid til annen. Men hva med de som tror at mat er synonymt med nyhetsverdige hendelser? Som legger ut alt de spiser, ned til hver minste banan, på et eller annet nettsted? Frokost: to knekkebrød. Mmm! Lunsj: brødskiver med leverpostei. Oi oi oi! Se her, nå spiser jeg en yoghurt til mellommåltid! Dette tar av! … Og snart tar foten min av gjennom den forbannede smarttelefonen din. Kutt det ut! Ingen bryr seg om du spiser Yoplait eller Tine, og ingen blir imponert av den svette gulostskiva di! Og tekoppen som du og venninna di delte til lunsj? Stapp den i halsen og se om du kveles på den.

3. Folk som legger deg til i grupper du åpenbart ikke har interesse av
«Vi som elsker å bo i Lillestrøm #hjerte #hjerte» og annet bullshit. Sikkert fint for deg, det, at du elsker å bo i Lillestrøm. Men jeg for min del hverken bor i Lillestrøm eller tror at jeg hadde likt å bo der (Lillestrøm er et bygdehøl som leker by). Det burde du vite, siden jeg aldri har godkjent en Facebook-venn jeg ikke faktisk har møtt og som dermed vet litt om meg før vi blir fjasbok-venner. Så hva er det du har røyka siden du tenker at jeg sikkert vil være med i en gruppe som pinlig åpenbart ikke vedgår meg på noe tenkelig vis? Siden du tror jeg husker tv-serier som hadde sin beste sendetid lenge før jeg ble født, eller at jeg har femten katter selv om jeg er sterkt allergisk, eller har sterke ønsker om å følge skolebloggen til et menneske jeg aldri har møtt og ikke engang deler fagområde med? «La meg seee, hvem skal jeg invitere til denne sære lille gruppa med fire medlemmer? Å ja, Forfatterinnen er jo et selvskrevet medlem i «Vi som elsker sport mer enn alt annet» . Det at hun blir direkte ufin hver gang hun ser en fotball eller et par ski, er sikkert ingen indikasjon på at hun ikke elsker den edle sport!» Neida. Bare inviter meg, du.

4. Folk som bruker flere dusin hashtags
Vi har skjønt det, du kan bruke emneord! Eller, strengt tatt kan du vel ikke det, du bare tror at du kan det. Du skjønner det, min irriterende venn som åpenbart aldri har gått bibliotekstudiet, noe av poenget med emneord – søk det opp på Google, det er der hashtags har sin opprinnelse – er å kunne finne igjen og organisere dokumentene sine. Hvis du aldri bruker samme hashtag to ganger, hvordan skal man da kunne forstå samlingen din av bilder? Hvis du tror at ord er det samme som hashtags, må du ta deg ei pille og det snarest. Å hashtagge hvert eneste ord i en setning er verken kult eller smart, det er irriterende. Det er nesten støtende hvor irriterende det er. Og dersom du har tatt et bilde av en blomsterkvast på et bord ved siden av smykkeskrinet ditt – trenger du virkelig å hashtagge LOL og YOLO? Det har ikke engang noe med saken å gjøre! Du er irriterende, du er feilinformert, og du er alle bibliotekarers dødsfiende.

5. Folk som har verdens beste alt mulig
«Kom hjem fra jobben til nyvasket gulv og ferdig middag. Har verdens beste kjæreste!» Ja, ok, fordi han/hun bidrar til husarbeidet på samme måte som alle voksne burde? Jeg forstår at du har ganske lave standarder hva partner angår. Antageligvis like lave som de som oppdaterer: «Fikk blomster på bursdagen min. Verdens beste < 3 " Eller hva med de som legger ut bilde av en tegning poden har laget i barnehagen? Verdens flinkeste barn! For ikke å glemme de som fikk en kopp te av sjefen på en tung dag! Verdens beste sjef! Og verdens beste jobb, leilighet, personlig trener, mamma, pappa, tante etc. Tydeligvis har alle som kan skrive på et tastatur verdens beste av alt. Tydeligvis har jeg snart en samling un-frienda folk.

6. Folk som sier A og så nekter å si B i dramasammenheng
«Føler seg forrådt» oppdaterer Vigdis. «OMG hva skjer fineste???» svarer Sigrid. «Vil ikke snakke om det 😦 » svarer Vigdis igjen. Oh, come on, you fake, lowlife bitches! Det er ingen som legger ut ting de egentlig ikke vil snakke om – på Facebook. Hvis du faktisk har det vondt men ikke vil ha kontakt med andre, da legger du ikke ut en damn shit. I det sekund du logger deg på sosiale medier, er du tilgjengelig for alle, og det du skriver kan sees av potensielt tusenvis av mennesker. Så å først skrive noe om at du har det ugreit, for så å si at det ikke er noe/at du ikke vil snakke om det/at folk ikke vil forstå det? That`s bullshit, and I`m calling you on it.

7. Folk som er slibrige
Det er helt greit hvis du og dama di har bestemt dere for at det er kos å sende hverandre lugubre meldinger på ymse sosiale medier. Kjør på, sier nå jeg. Og det er like greit hvis du legger ut luguberhetene på åpen vegg der alle kan se dem, for da er det desto lettere for folk å unfriende deg hvis de ikke setter pris på luguberheter på generell basis. Men å oppsøke noens innboks og sende dem slibrigheter når de a) aldri har indikert at de er det minste interesserte i slibrighet fra deg og/eller b) allerede har fortalt deg at dette ikke er greit? Det, min gode mann, er seksuell trakassering. Det er ikke bare ulovlig, men sykt irriterende. Og, når vi først er inne på temaet, ganske ugreit tatt i betraktning at du er gift. Og har barn på min alder. Og det verste er at dette ser ut til å være et problem hovedsaklig å finne hos den eldre garde; de som synes sosiale medier er kult, men ikke forstår dem godt nok til å vite at det som sies på Facebook, det kan fort bli sagt andre steder. Screenshots er jo faktisk noe som eksisterer nå. Facebook lagrer samtaler også. Faktisk. Så å tro at seksuell trakassering er greit fordi det er i en privat melding, eller at folk som er unge nok til å delta på sosiale medier av en eller annen grunn skulle sette mer pris på trakassering enn de som ikke er så unge? Yeah, no. Dra på et #some-seminar, din dott, og sitt der og fjas rundt med selvfølgeligheter sammen med de andre middelaldrende nepene som tror at hashtags er det samme som vanlige ord.

8. Folk som spammer feeden med vines og click bait
«Kattungen spiser en stikkontakt. Du vil ikke tro hva som skjer så!» Eller kanskje, «Hun er av og til litt misfornøyd med hva hun ser i speilet. Samboerens svar får en hel verden til å gråte!» Er det tomt for kleine videoer fra alskens virale nettsider? Ikke noe problem, du kan poste femten videoer som varer i rundt tre sekunder hver, som viser geiter som roper eller damer som danser eller kanskje en Mentos i et colaglass! Og husk på den videoen av en helt vanlig fyr som gjør noe helt vanlig i sin helt vanlige bil, men som seff er SYKT MORSOM fordi det blir filmet. Jeg hører dere sier at sosiale medier er til for å dele godt innhold, og vi liker alle å få oss en god latter, men når var sist gang du så en vine som faktisk var verdt tida du brukte på å se den? Og når var sist gang du ble det minste overrasket eller sjokkert over innholdet i en av lenkene du lot deg lure til å klikke på? Se på hva du vil, du, men drit i å dele alt du finner med mindre det er en j¤%la god grunn til at jeg skal kaste bort flerfoldige minutter av livet mitt på å se det etter deg.

9. Folk som ikke forstår nyanser av offentlig og privat
«Uuuff da, lille Harald har diare igjen og det er vondt for en liten pjokk å være så sår i stumpen!» skriver mor Trine. «Nå har kjæresten min driti seg ut igjen, han vet jo at jeg liker blå bedre enn grønn men tror du ikke han kjøpte grønne sofaputer? #skuffakjæreste» skriver dama til Thomas. «Jeg har fått elveblest og klør over hele kroppen, kan noen skaffe meg kløpinne til de åpne sårene på ryggen 😦 » skriver bekjentskapet Hanna. Men gud bedre, folkens! Hva er dette for slags sosial Tourettes? Tror du virkelig at Gud og hvermannsen er interesserte i dine vannblemmer, ditt barns oppkast, bilens slitte dekk eller andre trivialiteter? Dette er ting man sikkert tar opp med venner som kommer på kaffebesøk, men har det noe på Face å gjøre, spør jeg? Og jeg spør fordi jeg selv gir blanke F i det, men allikevel dukker disse tingene til stadighet opp på ymse sosiale medier. Er du virkelig så sikker på at du bare har dine nære og kjære på vennelista at du legger ut sånt sprøyt? Hva med sjefen din? Moren til typen din? Og når vi snakker om sola, er det virkelig innafor å ha sjefen sin som venn på Face hvis du skal bruke den platformen til å fortelle i detalj om kattas vonde tann? Greit nok for deg som bruker Facebook til karriererelatert nettverksbygging, men for alle oss andre, ro for Guds skyld ned cella! Jeg orker ikke høre mer om barns avføring, hunders parringslyst, kjæresters manglende engasjement i parforholdet, eller hva som skjedde med sykkelpumpa du mistet i forrige uke. Det får så være om jeg sårer noens følelser nå, for noen må si det: ingen bryr seg! Ingen gir fem flate f¤%n i hva som skjer med hybelkaninene under sofaen din, med mindre du er den fødte komiker som forteller det på en måte som er så artig at folk flirer litt i skjegget av oppdateringene dine. Så ta et hint og STFU, som kidza sier.

10. Folk som blander seg bort i andre folks diskusjoner
Kari og Ola snakker sammen under en oppdatering eller et bilde. De har en intert greie på gang og kommentarene kommer hyppig. Plutselig, ut av det blå, kommer Per. «Synes dere er ganske kjipe mot hverandre. Hvorfor må dere ta dette på Face? >:/ » sier Per. Og Kari bare, «STFU Per, vi snakket om noe annet.» Og Ola bare, «Det er sånn vi snakker sammen, bland deg utenom.» Men Per bare, «Kanskje ikke ta det på Face da, hvis det kan misforståes.» Vet du hva, Per? Gå og sug en sokk. Hvis to mennesker er involverte i en samtale på sosiale medier, så har de alle muligheter til å fjerne seg fra situasjonen hvis den er ubehagelig. Man kan slette, blokkere, eller ganske enkelt logge seg av. Når to mennesker som kjenner hverandre IRL (in real life) snakker sammen, bland deg utenom! Dette gjelder også folk som dukker opp i en diskusjon eller samtale som gjelder noe helt annet og så begynner å snakke om sin egen greie. Eksempel: Berit og Birgit roser hverandre for dagens yogatime, som de synes var skikkelig bra, og så kommer Bernt inn og begynner å slenge med leppa om hvordan damer aldri trener nok styrke. Fuck you, Bernt, fuck you and the horse you rode in on! Og fuck Gregor som avbryter en «Når skal vi møtes etterpå»-samtale for å synse om kafeer han ikke skal være med på uansett, og fuck Marianne som kommer med stygge kommentarer om at noen spiser for mye når to andre har lagt ut bilder av kakene de har bakt på konditorkurs. Fuck you all, dere rasshatter! Bland dere utenom eller gå hjem og bland dere en cyanid-drink.