Klagesang fra treningssenteret

Eller, Folk er ikke bare nek i bokhandel.

Først må jeg innrømme at jeg har endret syn på saker og ting. Jeg anerkjenner nå at det kan være gøy å trene, hvis man liker sånt. Det er faktisk ganske stas når man loggfører treninga og ser at vekta på det man klarer å løfte øker uke for uke. Det er veldig stas første gang man runder 100 kg i beinpress. Det er et storveis å høre på «Eye of the Tiger» på full guff mens man føler seg som Hulken og bryter alle personlige rekorder. Det er enda mer stas med yoga, når man vrir kroppen inn i en stilling som hadde vært overraskende elegant om det ikke hadde vært for at valker og pupper tyter i alle retninger når man puster med magan. Og det er aller mest stas med zumba, der vi legger igjen selvrespekta ved døra og bare slår oss løs som cubanske horer på russefest. Ingen selvhøytidelighet eller sømmelighet, bare sydlandske rytmer, svetting og selvironi.

Joda, det er ganske ålreit med trening. Men vet du hva som ikke nødvendigvis er så ålreit? De andre folka på treningssenteret. Det er nemlig ikke bare sinnsfriske eller fornuftige folk som kan tegne medlemsskap; Gud og hvermannsen kan komme og gå akkurat som de vil. Og hvis du synes det høres fint ut, så har du ikke tatt med i beregninga den gjengen med udyr som frekventerer sjappa mens jeg er der. Vi snakker om:

1. Folk som ikke har skjønt at dette ikke er deres personlige lekerom, og behandler senterets utstyr deretter. Av og til står jeg nede i garderoben og knyter på meg skoene og aner fred og ingen fare, før jeg blir skremt ut av mitt gode skinn av et høyt smell fra oven. Hva skjer? Er det taket som kollapser? Har noen vært utsatt for en ulykke, bør jeg løpe ut og varsle resepsjonisten? Neida. Det er bare en av styrkeløfterne som, i triumf etter å ha fått stanga helt opp (hi hi hi), slenger den rett i bakken når han er ferdig. Alternativt en som skal bytte vektskive og pælmer den fra seg på bakken heller enn å henge den på knaggen sin der den skal være. Den samme gjengen slenger gjerne strikker, kuler, håndtak og andre utskiftbare deler fra seg der de finner det for godt, i stedet for å følge de vennlige oppfordringene på rosa plakater om at disse delene skal legges tilbake i kurvene sine. Hah, følge regler, utrolig barnslig! Og å respektere instruktøren som sier at du nesten må ta med boksesekken din et annet sted fordi denne salen er booket til en time (den samme timen som går fast til samme tid hver uke)? Det er for tapere. Nei nei, vi bare himler med øynene og leker anarki på treningssenteret, vi.

2. Pratere i garderoben. Jeg vet ikke om dette er et like stort probem i herregarderoben som det tydeligvis er i damegarderoben, men det er noen mennesker her i verden som bare ikke klarer å holde kjeft. Og jada, vanligvis er det hyggelig at folk slår av en prat. Hvis jeg sitter alene på kafé og noen kommer bort og spør om vi skal drikke kaffen i kor, så er det ganske jovialt. Folkelig. Det er innafor. Men når jeg står, svett og jævlig og foroverlent med skrotten i været, så er det siste jeg vil å snakke om barnebarna til et villt fremmed menneske. Når jeg er naken og sårbar og drar et håndkle mellom beina, noe som er kleint nok med andre mennesker til stede i rommet, så kan du spare deg kommentarene om vær og vind; jeg vil helst ikke se noen i øynene. Det faktum at vi er nakne i samme rom, eldre enn ti år gamle og ikke sexpartnere, det burde fortelle deg at denne situasjonen er småklein. Ikke at du skal komme bort og utvide ditt sosiale nettverk.

3. Folk som later som om badstuda er en Playboy-fotoshoot. Du kommer inn, svett og jævlig, etter en god treningsøkt. Alt du vil er å sitte ned i et varmt, fuktig rom, kjenne alle porene tømme seg for avfallsstoffer, og meditere over livet i omtrent ti minutter før du dusjer og går hjem. Den tanken har nok flere hatt; det er både to og tre andre mennesker i badstua. Null stress, du tar med deg håndkleet ditt og setter deg på nederste benk, puster ut. Aaah. Døra går opp, og en ny svetter kommer inn. Hun ser seg rundt, finner raskt ut at øverste benk er tom, og klatrer opp dit – hvor hun så sprer ut håndkleet sitt som et teppe, legger seg ned, og sprer beina. Rett mot deg. Så du kjenner rekelukta bre seg i hele rommet. Hun bøyer det ene beinet opp og strekker armene halvveis ut over hodet, sukker høyt og legger seg til rette.
Du, derimot, gir opp hele prosjektet og skrubber deg rå i dusjen i et desperat forsøk på å viske ut bildet av glufsa hennes fra ditt mentale arkiv.

4. Og når vi først er inne på det, sjekkere på treningssenteret. De som tror at dette er en sosial arena med samme regler som en bar. De som ser på andre mer enn de trener, og gir deg haka opp-nikket når du går forbi dem på vei til vektskivene. «Hei, skjer’a?» Kanskje de til og med kommer bort til deg og forteller deg at du har bra grunnlag for å bygge opp quad’en. Whatever the fuck that means. Det er ikke alltid de tar direkte kontakt, men du skjønner hva de holder på med allikevel: de strutter rundt og brisker seg, og når de løfter så stønner de høyt. Ikke den dype, ektefølte «holy fuck dette er så tungt»-varianten; nei, de lager parodiske sex-lyder når de flytter på en kule eller et håndtak. «Oooh, aaargh, mmmm.» Jeg drar ikke til det senteret for å høre mannfolk stønne! Jeg er ikke der for å jakte mann! Jeg er sannsynligvis på mitt mest uattraktive mens jeg er der, i en svær joggebukse og med håret hengende i svette tråder rundt ansiktet. La meg være støgg i fred!

5. Små, små klær. Dette er også relatert til at folk ikke nødvendigvis er på treningssenteret for å trene. Jenter i hotpants som er så små at det ser ut som om rumpa deres prøver å spise den er like ille som menn i helsetrøyer som like gjerne ikke kunne vært der for alt de dekker. Og tro meg, når du er på yogatime så kommer den shortsen til å forsvinne opp i glufsa di; to pust i hund som ser ned og jeg kan se hvorvidt du har fått en brazillian eller ikke. Jeg vil ha meg frabedt andre menneskers udelikate kroppsdeler når jeg ikke er forberedt på det, men slike hensyn tas ikke. Nei nei; det er viktigere at alle ser hvor digg du er. Mens du svetter som ei hore i kjerka. Jada.

6. Når det kommer opp ei lunge eller andre innvoller i dusjen. De tar et skikkelig innpust gjennom surklende nesebor, og så harker de til de får løs noen lag med slim, og så kommer hele sulamitten fykende forbi dusjbåsen min før det lander med et sklætt på gulvet. Seriøst, hvis du er så forkjøla at du ikke klarer å holde luftveiene innabords, dropp treninga. Gjør oss alle en tjeneste og bli hjemme, for uansett hvor harbarka jeg er, så setter jeg ikke pris på å stå i samme dusj som ei som konsekvent spytter ut det hun finner bak jekslene. I et kvarter.

7. Folk som okkuperer fire apparater og jager deg vekk fordi de driver med «supersett» og «sirkeltrening». Eller enda verre, som tar selfies, snakker i telefonen eller planlegger helgas fest mens de henger rundt på akkurat det apparatet du skulle ha brukt. Det er nå engang så enkelt som at det finnes et begrenset antall torturredskaper på dette senteret, og vanlig kotyme er å gjøre settene sine ferdig (mine, for eksempel, er ti repetisjoner i tre sett, med korte pauser mellom) og så gå. Gå vekk. Slik at andre, som betaler det samme som deg for sitt månedlige medlemsskap, kan komme til. Hvis du insisterer på å ha alle apparatene for deg selv, må du enten bygge ditt eget studio eller komme på tidspunkter der ikke alle andre også vil trene. Og tro meg, svetteringene dine er ikke det du skal sende til ei dame på Snapchat hvis du vil ha henne i seng. Ingen vil se det der.

8. Stønnere i dusjen. Disse lager lyder som likner litt på dem man hører blandt sjekkestønnerne, men som er ti ganger mer forstyrrende, siden de kommer fra mennesker som er nakne i fellesskap. Når du hører «Mmmm! Aaaaah, hoh sann!» fra dusjen på et treningssenter, så må du jo begynne å lure. Hva er det egentlig de holder på med der inne? Det er ei der jeg trener som tydeligvis jobber med en slags personlig rekord her, hun stønner og sukker og bærer seg noe verre, og jeg aner ikke hva hun driver med! Det er spesielt ille siden hun uten unntak bruker den dusjen der håndtaket er avtagbart; er den dusjen noe jeg åpenbart må prøve? Eller er hun bare sykt luguber? Jeg vet ikke om jeg vil vite det, for å være helt ærlig.

9. Donald-fenomenet. Dette er kanskje det sykeste jeg har sett folk gjøre blandt andre folk, men det er så utbredt at jeg blir rent bekymret (i følge broder’n er det vanlig i herregarderoben også). Når du kommer ut av dusjen, og har tørket deg, hva er det første du gjør da, hvilket er primærplagget? Det første du tar på deg? Jeg ville sagt underbuksa. Kanskje sokkene hvis du er veldig kald på føttene, men i så fall er underbuksa neste logiske trekk. Ja? Tydeligvis ikke. Enkelte tar på seg sokkene, bh’en, underskjorta og blusen, begynner å legge sminke og ordne håret – uten å ta på seg underbuksa! De står der, fullt påkledd og presentable fra livet og opp, som Donald Duck! Hva er det egentlig de holder på med?! Tenker de på å lufte ut underetasjen lengst mulig for å unngå muggsoppangrep? Har de glemt at de har med seg bukser og undertøy? Og så står de der, med den ene foten oppå benken og fullt innsyn, mens de smører seg med krem! Jeg kan ikke få sagt hvor absurd og sjenerende jeg opplever dette; hvor skal man se? Hva feiler det disse folka? Og hvem har ansvar for å fortelle dem at det er helt mot norrmalt å ta på seg underbuksa til slutt?

Det er tydelig at den samme gjengen som går i bokhandel, også ofte går på treningssenter.